Lågskär - Kökar

Fra Lågskär til Kökar kunne vi enten ta rett øst eller gå nordover i østlig retning.

Morgenstemning på Lågskär.

Den østlige ruten hadde ett åpent strekk på 23 kilometer før første ilandstigningmulighet, og det var ingen butikk på ruten. Vi var etterhvert blitt sugner på å fylle opp kajakkene og få ett bedre måltid på resturant. Selve padlingen til Kökar var ca 10 km kortere enn den nordlige traseen 50 vs. 60 km. Da det var også meldt noe vind fra sør. Vi sa farvel til det flotte fyret og valgte å ta den noe mer beskyttede ruten nordover.

Det var en 10 kilometer åpen strekning til første holme, og havet lå speilblankt før det om ettermiddagen ble laber bris. På Åland gjelder ikke allemannsretten, og en skal ha tillatelse til å telte fra grunneier.  Det er imidlertid ikke enkelt å treffe på grunneier på skjærene, slik at det blir å ta seg litt til rette i den yttre skjærgården.

Vi overnattet på Inre Ljusskär før vi fortsatte dagen etter til Kökar.

Det ble frisk bris fra sør og det ble flott padling i bølger på rundt en meter over til Kökar.

Kökar er en kommune i landskapet Åland i Finland. Kökar ligger sørøst i Ålands skjærgård. Kommunesenteret er Karlby. Kommunen har fergeforbindelse til Lumparland og til Galtby i Korpo i Finland.   

Vi padlet forbi fergestedet gjennom kanalen til Karlby der vi etter mye om og men fikk telte i båthavnen - vi er tross alt små båter. Etter å ha etablert camp var det rett i resturanten på Brudhäll. Etter en god uke i kajakken var suget etter mat påtagelig, og vi avsluttet måltidet med dobbel dessert. 

 Vi valgte å ta en liten pausedag og vi inntok deluxs frokost på kafeen til Skärgårdsbrød Kökar. Den satt godt! Vi handlet inn mat på den lokale butikken, før vi på ettermiddagen pakket sammen og padlet noen kilometer sørover til Källskär - en fantastisk øy.

Vintertur

Da ble det en flott start på vintertursesongen 2017-2018. Vi startet sent på fredagskvelden i stummende mørke og kraftig snøfall og vind. Noen blå grader var det også. Vi gikk til fots med lykter noen kilometer, og det var krevende å finne veien, men vi er godt kjent i området og det er flere gode kjennetegn langs vegen. Når vi kom frem var den vanlige teltplassen under vann. På grunn av mye nedbør hele sommersesongen var vannet veldig høyt. heldigvis fant vi to gode alternativ på en liten tørr høyde rett i bakkant av vannet.

God stemning i campen

Det var godt å fyre ett lite bål og grille pølser før en krøp inn i vintersoveposen for en utrolig flott natt i telt, mens vinden ulte og snøen smalt mot teltduken.

Litt padling har det også blitt i høst, og noe av det mer spesielle var at vi hadde Tom Cruise i nabolaget. Jeg visste ikke at han var på vei til Stavanger, og i alle fall ikke til nabolaget, slik at jeg padlet den vanlig ruten forbi huset der han hadde tilhold mens han var i landet.

Av en eller annen grunn kom en av boodygardene - vil jeg tro, ut på plenen og filmet meg når jeg kom til bake. Jeg ble litt irritert og kunne ikke forstå hvorfor det var så interessant med å filme meg. i Ettertid kan jeg forstå jeg til en viss grad forstå det- jeg hadde svart tørrdrakt med tilhørende balaklava, og kniv i vesten.... Mulig de ville tilby meg en rolle i Mission Impossible 6? Uansett fikk jeg rullet litt, noe som var formålet med turen utover "å lofta vede".

Ellers er det sesong for flotte søndagsturer. Sist helg tok vi turen til Utstein Kloster. En flott tur med både motvind og medvind.

Söderarm til Lågskär, Åland i kajakk

Etter en urolig natt var vi oppe allerede i 5 tiden for å ha en rolig frokost og nedpakking. Det var sol og fine forhold for de ca 30 kilometer med padling til Lågskär på den Ålandske siden. God sikt og lite vind.

Vi satte kursen østover i 7 tiden og det var rolig sjøgang fra siden.

Halveis over til Flötjan.

Det var rolig padling frem til fairwayen der det kom ett stort fraktefartøy fra nord mot sør. Fartøyet passerte med god margin. Før vi entret fairwayens sørlige løp.

Fairwayen er ca 4 nautiske mil fra Flötjan der den nærmest Flötjan er korridoren Nordover, og de 2 nm lengst vekk er sørgående traffikk. Dette er den Fairwayen som betjener hele Bottenviken, Åland og Stocholm og nordover og er av de mest trafikkerte sjøområdene i Europa. Når vi passerte gjennom fairwayen var det praktisk talt kun det lastefartøyet som passerte. Vi hadde selvsagt sjekket Marin Traffic og hadde mulighet for å nå fartøyene gjennom VHF, samt visuelt om nødvendig. Og ikke minst timet kryssingen meget godt i forholdt til øvrig trafikk.

Når vi kom til Flötjan fikk selene på skjæret det travelt med å komme seg i sjøen. Vi fortsatte videre mot Lågskär, og det var flere grunner underveis som nok kunne være skumle dersom det hadde vært større dønninger. I dag var det imidlertid ingen problemer da dønningene var små, men såpass at det brøt på de forskjellige grunnene fra tid til annet.

Fra Flötjan til Lågskär var det en liten time padling de siste 4.5 nm til selve fyret på Lågskär. Vi var fremme i 11.30 tiden, dvs rundt en 4 1/2 time på kryssingen over fra Söderarm til Lågskär i kajakk som er drøye 16 nm.

Lågskär tilhører Åland som er en autonom region i Finland. Fyret ligger 17 nm sør for Mariehamn og er omgitt av mange grunner som kan være skumle for skip. allerede på 1600 tallet reiste svenskene båker på øyen og i 1840 ble Ålands første fyrbåk, som er ett høyt sjømerke uten lys. Fyret ble bygget av finnene i 1920 og frem til 1961 var det fast bosettning på øya. Severdigheter på øyen er selve fyret, rullestensstranden som forøvrig er fredet frem til midten av juli, da det er tilholdssted for en større ansamling rødnebbterner.

Ornitologer har tilhold på øyen, og er om mulig mer sky enn fuglene. Da vi ankom ruslet vi en tur mellom husene og over på andre siden av øyen, og de så oss ut gjennom vinduet uten å hilsen. Jeg fikk noen assosiasjoner til gullalderen for finsk fjernsynsteater....

Det kom imidlertid en båt med medlemmer fra det finske fyrselskapet, bla presidenten som var en hyggelig finsk dame som snakket svensk. Da kom ornitologene farende og de hadde tydeligvis oppgaver knyttet til å være vertskap for huseierne, før de tok gruppen på omvisning i fyret. Taxibåtføren var en meget hyggelig Ålending som forsynte oss med en kald finsk øl og fortalte oss om firmaet sitt, om jobben og om farfaren som nå var på gamlehjem som var født og oppvokst og jobbet på fyret. Han sa at det han savnet mest fra øyen var bølgene som slo mot rullesteinstranden. Før det finske fyreselskapet reiste tilbake fikk vi tillatelse til å ta en tur opp i fyret og de finske ornitologene tødde opp, og hilste fint og sa noen høflighetsfraser.

Vi fikk en fantastisk tur opp i fyret, før middag, med en flott solnedgang før vi krøp inn i teltet og fant  soveposene.

Bedre enn 5 stjerners hotellrom? Utsikten er i allefall bedre, og downmat og dunpose er heller ikke å forakte.